MF logo NY
temp0020_navi_home  Hovedside   temp0020_navi_misc  Kontakt  temp0020_navi_mail  Email 
          Facebook Twitter    New Momentum_logo
  Hovedside  
  NY bok!  
  Kurs  
  Artikler  
  Servicemeny  
  Nyhetsbrev  
  Siste nytt  
  Om oss  
  Refleksjoner  
  Lenker  

 

Grensesetting                                           Kristen L. Skogrand_1

med positivt fortegn

- Av Kristen L. Skogrand, Kognitiv-Emosjonell Terapeut, Trener, Forfatter & Coach-Mentor 

Føler du ofte at du går på akkord med deg selv og det du egentlig orker? Opplever du til tider en litt udefinerbar skyldfølelse fordi du ikke strekker til – enten i forhold til målene du har satt deg, eller forventningene omgivelsene stiller til deg? Er du fristet til å anklage andre dersom du kjører deg for tom i forhold til dine rammebetingelser og aktivitetsmuligheter?

Grensesetting er et dynamisk felt. Det er vanskelig, men likefullt 100 % nødvendig dersom du skal beskytte eller gjenopprette sunn livsbalanse. Grensesetting inkluderer flere dynamikker. I denne artikkelen tar jeg kun for meg en håndfull av de jeg tror er viktige for oss og våre omgivelser.

Noen sentrale nøkkelbegrep når det gjelder grensesetting er innsikt i egen tilstand, erkjennelse av hvor dine grenser går, bevisste valg, positiv motivasjon, gode prioriteringer, og evne til å kommunisere tydelig med de rundt deg når dette er påkrevd.

Kort sagt innbefatter grensesetting evne og vilje til å velge BORT noe, for å velge INN noe annet og bedre. Vi har nok alle erfart hvor vanskelig dette kan være til tider. Hva avgjør hvorvidt din personlige grensesetting gir mer enn den tar, for det er det du ønsker, ikke sant?

1. Sett grenser med positivt fortegn.

Ingenting er mer destruktivt enn å stå på så hardt og lenge at du ender opp så sliten og ubesluttsom at omstendighetene til slutt avgjør det meste for deg. Grensesetting betyr at du tar kontroll på omstendighetene før disse blir destruktive slavedrivere. Det å sette grenser i tide er ikke ”en tapers privilegium”. Vi forutsetter at du har et genuint ønske om å yte ditt beste i alle sammenhenger, ikke sant? I så tilfelle er og forblir grensesetting en positiv handling, selv når den eventuelt synes å koste mer enn den smaker…

Grensesetting med positivt fortegn betyr kort og godt at du tar bevisste og prioriterte valg basert på at ingen kjenner deg og din situasjon bedre enn du faktisk gjør selv! Videre inkluderer det en holdning der du først har besluttet hvilke verdier du må velge INN i livet ditt igjen, i stedet for å se deg blind på alt du vil eller tror du ”bør” velge BORT.

Utgangspunktet for denne artikkelen er at ingen av oss velger bort aktiviteter og ansvar fordi vi er vrange, tiltaksløse eller late. Nei, i stedet velger du inn verdier på områder hvor du ser du er på vei mot for store kompromiss. Det kan gjelde helsen generelt (fysisk såvel som mentalt), familie, andre viktige relasjoner, økonomi, tid til trening, behandling eller andre avgjørende aktiviteter, og mye annet.

Definer hva det er realistisk og riktig å velge INN først, og gjennomfør deretter åpen og redelig grensesetting ved å velge BORT de tingene du mener truer dine viktigste prioriteringer og hensyn i dagens situasjon. Til tider kan slik grensesetting kun være nødvendig for en avgrenset periode. Andre ganger må valgene dine være av mer permanent art. Uansett tidsforløp kan du her med fordel søke råd fra en lege, ergoterapeut, sosionom, coach, eller andre rådgivere. Kan hende finnes det også mennesker som ikke har typiske hjelpefunksjoner i det daglige, men som du likevel har ekstra stor tillit tillit til, og som kjenner deg godt. Ikke glem betydningen de kan ha for deg når du skal ta avgjørende beslutninger. Deretter står du uansett til slutt ansikt til ansikt med utfordringen og muligheten kalt… personlig valg!

2. Sett grenser på en tydelig måte.

Det er utelukkende ditt og mitt personlige ansvar å foreta grensesetting, og prosessen er endog fortløpende. Dersom vi ikke våger eller velger å sette grenser med positivt fortegn, kan vi heller ikke forvente at de rundt oss skal ha tilstrekkelig forståelse for behovet for å tilpasse aktivitetsnivået og farten etter forholdene kun vi kjenner på kroppen. Omgivelsene kan nok ane konturene av at du sliter, men antagelser er ikke nok på dette området. Kun klare, positive og utvetydige tilbakemeldinger gjør jobben her.

Tydelighet er noe omgivelsene våre fortjener, og heldigvis går det fortsatt an å være tydelig uten å opptre som sytende eller aggressiv. I så tilfelle kan forståelsen du ellers ville fått, på en unødvendig måte dreies i negativ retning. Det er hva du aller minst trenger eller fortjener når du viser standhaftighet nok til å sette grenser. Grenser basert på grundig evaluering av egen situasjon og prioriteringer som ikke bare er rimelige, men oftest absolutt kritiske i forhold til livskvalitet og forebyggende tiltak.

3. Sett grenser uten anklager.

Til tider kan det være fristende å rette anklager, direkte eller lett tildekte, mot folk og omstendigheter som omgir oss når grensesetting på vitale områder faktisk er tvingende nødvendig. For det første er ikke dette konstruktivt. For det andre er det som regel heller ikke en skvær tilnærming. Hvis vi av ulike årsaker utsetter valgene når det gjelder aktivitetstilpassing og grensesetting, eller er utydelige og anklagende i måten vi gjør dette på, blir vi fort stående igjen med Svarteper.

Dersom jeg ikke har gitt de rundt meg en realistisk mulighet til å forstå AT jeg trenger å gjøre noen tøffe valg, og HVORFOR de er så viktige, vil jeg heller ikke i etterkant velge verken bitterhet eller anklage som reaksjonsform overfor de som hadde forventninger til meg. Jeg ”kan” gjøre dette, men har et valg. Valget avgjør i stor grad ikke bare mitt eget ve og vel, men også omverdenens forståelse, og deres relasjon til meg i fremtiden.

Som sagt er grensesetting i bunn og grunn nesten utelukkende ditt og mitt personlige ansvar. Jeg legger bevisst inn ordet ”nesten”. Dette fordi situasjoner kan oppstå fra tid til annen, der andre faktisk bør og skal gripe inn for å bistå deg i prosessen med å ta riktige beslutninger. Jeg har ikke plass til en dypere utredning om disse unntakene i denne artikkelen.

Du spør kanskje; "Siden grensesetting er mitt ansvar, hvilke ansvar har da omgivelsene?"

Når du har vært en tydelig og god kommunikator i forhold til hva du må velge bort fordi viktigere verdier må velges inn, har du plutselig lagt et rettmessig ansvar over på de som omgir deg. De kan nå velge om de vil respektere valgene du har meddelt, eller de kan velge å ikke respektere disse. Uansett har du tatt din del av ansvaret.

Hvorvidt omgivelsene i neste runde tar sin del kan variere, men dersom du velger tilnærmingen jeg har skissert ovenfor tror jeg du også får positive overraskelser. Skuffende tilbakemeldinger må du samtidig gi rom for, men unnlat ikke å sette grenser med positivt fortegn utelukkende av frykt for muligheten for mangel på forståelse. Da har du i alle fall tapt allerede på forhånd. Det har du ikke råd til!

4. Sett positive grenser uten selvbebreidelse

For mange er realisme i målsetting og respekt for egne begrensninger grunnet sykdom eller andre utfordringer langt vanskeligere å forholde seg til enn f. eks. ønsket om å yte noe verdifullt, og stå på i hundre under optimismens banner. Igjen snakker vi ikke om et enten - eller. Vi snakker om avpassing og tilpassing. Grensesetting med positivt fortegn!

Som rådgiver vet jeg hvor mye enklere det er å fortelle noen at selvbebreidelse ikke er nødvendig dersom man har satt veloverveide grenser, enn hva det faktisk er å etterleve samme regel. Uansett er det et faktum at selvbebreidelse nesten alltid etterfølges av energilekkasjer, personlig usikkerhet, sosiale utfordringer, søvnvansker, eventuell utmattelse, og redusert mulighet for å etablere ny styrke for å bygge en bedre hverdag og et rikere liv.

For mange er det dessverre slik at en snikende følelse av selvbebreidelse inntrer allerede når ellers realistiske vurderinger om hvorvidt noe må velges bort fordi viktigere verdier må velges inn påbegynnes. Denne umiskjennelige opplevelsen av selvbebreidelse medfører at mange utsetter og utsetter livsviktige avgjørelser; helt til mer ødeleggende omstendigheter tar alle valgene du selv kunne tatt. Altfor ofte har vi også sett hvordan flotte personer med stort potensiale, men samtidig med delvis skjulte helseutfordringer, ikke lærte seg grensesetting med positivt fortegn før en virkelig traumatisk hendelse formelig tvang dem inn i et nytt, bedre, og mer tilpasset og prioritert livsmønster.

"De fleste mennesker lever ikke i dag... De planlegger kun dagen i morgen" , sa en vis mann en gang.

Så lenge du, jeg eller andre ikke velger diagnose og symptomer som skalkeskjul for lathet eller som kunstige midler for å oppnå overdreven medlidenhet fra omgivelsene er mine avsluttende og enkle råd til deg:

Lev i dag! Foreta en personlig vareopptelling av egne ressurser, muligheter og begrensninger, etterfulgt av prioriterte valg. Deretter kommuniserer du disse frimodig og uten anklage til de du mener trenger eller fortjener tydelighet om dine positive grensesettinger. Gjør dette uten å la deg overmanne av eventuelle fristelser eller press m.h.t. å ”validere eller rettferdiggjøre” dine valg. En overdreven mengde med forklaringer eller en åpenhetsgrad du ikke er bekvem med inngår under normale omstendigheter ikke i ærlig og konstruktiv grensesetting.

”Morgendagen” er god å ha, men for valg som gjelder det beste for deg og de du er glad i er det fortsatt ingenting som slår ”dagen i dag”. Lykke til & lev vel!


- Del denne artikkelen på Facebook! personer har delt denne saken

- Synspunkt på artikkelen? Send epost til redaksjonen
- Har du tips til en artikkel vi burde skrevet? Send oss ditt tips!

(I Mestringsforum.no har vi spesialdesignede kurs og individuelle oppfølgingsprogram, som også dekker temaene i denne artikkelen på bredere basis. Dette i tillegg til en rekke andre fokusområder for mestring, kommunikasjon, læring og selvhjelp. Vi vil stimulere og inspirere til økt balanse og en bedre hverdag for brukere, pårørende, og faglærte hjelpere. I tillegg deler vi ny og innovativ kompetanse innen "Medarbeiderskap & Friskfaktorer" - relevant for næringsliv og det offentlige.)

 

 Tilbake til toppen av siden

Tilbake til hovedsiden

blog comments powered by Disqus

 

 Husk vårt GRATIS nyhetsbrev:

 

LMM Momentum

 

©  2006/07/08/09/10 - Kristen L. Skogrand

 

______________________________________________________________________________

 

 


Mestringsforum.no er et tiltak etablert av Kristen L. Skogrand

Mårveien 34, N-3160 Stokke - Tlf: (+47) 474 444 05 - Mail: kskogrand(a)gmail.com
Leder: Kristen L. Skogrand - Mobil: (+47) 474 444 05
Seniorrådgiver: Psykolog Sigurd Stubsjøen - Mobil: 902 20 100 - Mail: sigurd.stubsjoen(a)gmail.com


FØLG MESTRINGSFORUM:

Facebook Twitter 

FØLG KRISTEN L. SKOGRAND:

Facebook Twitter 

FØLG SIGURD STUBSJØEN:

Facebook Twitter