MF logo NY
temp0020_navi_home  Hovedside   temp0020_navi_misc  Kontakt  temp0020_navi_mail  Email 
          Facebook Twitter    New Momentum_logo
  Hovedside  
  NY bok!  
  Kurs  
  Artikler  
  Servicemeny  
  Nyhetsbrev  
  Siste nytt  
  Om oss  
  Refleksjoner  
  Lenker  

 

 PAUSEKNAPPEN;                                       Kristen L. Skogrand_1
Timeout og tid til refleksjon

 - Av Kristen L. Skogrand, Kognitiv-Emosjonell Terapeut, Trener, Forfatter & Coach-Mentor

 

 

(Denne artikkelen ble opprinnelig anvendt som 'nyttårshilsen' i publikasjoner for brukere,  pårørende og fagpersoner i Norge og Danmark for 5 år siden. Med tildels tidløst innhold deler jeg den nå også på forespørsel med besøkende på Mestringsforum.no. Jeg samtaler fortløpende med mange som sliter med tidsklemma, stress, og følelsen av aldri å komme àjour med plikter og frister. Mange opplever å gå på kompromiss med det de egentlig ønsker og gjøre sammenlignet med hva de faktisk gjør. Mitt håp er at de enkle refleksjonene nedenfor gir deg inspirasjon m.t.p. å gjenvinne livsbalanse og en optimistisk fremtidsholdning. Livets essens er å LEVE - ikke bare eksistere! Kanskje er det din tur til å benytte pauseknappen akkurat i dag…?)


 

I skrivende stund har vi nådd adventstiden. Ute blåser det heftig. Inne er det lunt og godt. Og likevel er noe galt... Det sies at livet er uforutsigbart. I år som i fjor har vi fått nok et bevis på at det er vanskelig å forutsi en rekke andre ting også. Blant dem er været. I seg selv er ikke dette særlig revolusjonerende nyheter, men verdt noen tanker.

 

Jeg kom akkurat inn døren etter å ha sjekket vær og føre utenfor døren her på Stokke. Første uken i desember... og plenen er omtrent like grønn og frodig nå som i sommer. Det er bare 3-4 dager siden det ble sendt ut pollenvarsel via diverse medier. Jeg finner heller ikke spor av is på bilens frontrute. Hansker, skjerf og isskrape kan alle fortsatt hvile ubrukt på vinterhyllen i boligen min.

 

Personlig har jeg vel egentlig ikke noe i mot dette. Etter mange år i Arizona er jeg vant med opptil 340 soldager i året. Overgangen til norsk virkelighet og skiftende årstider var stor nok uansett for meg, da jeg returnerte til gamlelandet i 2005.

 

Og likevel... med desember, juleforberedelser og adventstid forventer vi at det skal være større forskjell mellom det lune “innemiljøet”, og “utemiljøet”. Grønne plener stemmer liksom ikke. Varmegrader er også overraskende. Hvor ble det av de hvite jordene, som skapte ekstra lys i den mørkeste tiden på året? Hvor ble kuldegradene av, for den saks skyld? Blir det hvit jul i år eller ikke? (Oppdatert kommentar: Bildet er tidløst. Opplevelsen beskriver desember 2006.)

 

Disse enkle refleksjonene handler egentlig om balanse. Vi hører stadig om global oppvarming, som faktisk er universal (og i stor grad menneskeskapt) ubalanse. NRK Nyheter hadde akkurat en reportasje, hvor eksperter hevdet at de siste 30 årene har vinteren blitt forkortet med hele tretti dager, mens gjennomsnittstemperaturen har steget med hele tre grader. Dette fenomenet kan vi gjerne ta ned på det helt personlige planet noen få minutter. Symbolsk sett skaper ubalanse på det emosjonelle, mentale og fysiske planet også konflikt mellom det indre og ytre miljøet hos hver og en av oss til tider.

 

Det “indre” miljøet gjelder hva du tenker og føler; dine holdninger; og hvilke motivasjoner du har for valgene du tar - eller unnlater og ta. Det “ytre” miljøet er omgivelsene du befinner deg i, omstendighetene du står overfor, og rammebtingelsene du skal forholde deg til privat såvel som samfunns- og arbeidsmessig sett.

 

Oppstår det ubalanse mellom det indre og ytre miljøet på det personlige plan vil begge “miljøene” lide. D.v.s. at du betaler en høy pris, samtidig som risikoen er stor for at de rundt deg - og dine forutsetninger for å lykkes - kan bli tilsvarende skadelidende. De gode nyhetene ved avslutningen av et år og inntreden til et nytt er at DU kan ta grep for å gjenopprette bedre balanse totalt sett hva gjelder ditt liv og din hverdag. 2012 består fortsatt kun av blanke ark og nye fargestifter!

 

Det siste året har jeg snakket med mange som sliter med tidsklemma, stress, og følelsen av aldri å komme ajour med plikter og frister. Opplevelsen av kompromiss mellom det de egentlig ønsker og gjøre og det de faktisk gjør skaper ofte indre konflikt! Jeg kjenner meg godt igjen i de fleste situasjonene jeg møter. Fordi jeg selv har blitt nødt til å lære mye på området ved prøving og feiling, er det med stor respekt jeg deler noen enkle refleksjoner m.t.p. å gjenvinne livsbalanse og en optimistisk fremtidsholdning.

 

Pauseknappen

 

Du sitter og nyter en CD med din favorittmusikk. Selvsagt ringer telefonen midt i en av de skikkelig gode låtene... Du ser at det er en “viktig” person som ringer. - Hmmm, tenker du kanskje.... - Denne melodien vil jeg komme rett tilbake til etterat jeg avslutter samtalen. Hva gjør du da? Er du lur bruker du pauseknappen, det være seg på fjernkontrollen eller CD-spilleren. Iallefall hvis personen som ringer er verdt en pause fra den gode tilstanden musikkopplevelsen gir deg.

 

Det er faser i livet der vi med fordel kunne brukt pauseknappen på en mere symbolsk måte også. Det første du gjør dersom du har kjørt deg vill på motorveien i et travelt og litt fremmed strøk er å ta første avkjørsel og stoppe bilen. Enten spør du folk på stedet, leser kartet, eller ringer noen som kjenner området bedre enn deg.

 

Billedlig talt gasser mange av oss likevel på videre, selv om landskapet blir mer og mer ugjenkjennelig, skiltene mister sin mening, og vi mistenker at dette bærer helt galt avsted. Når vi tilslutt endelig bestemmer oss for at risikoen for at reisen blir for lang og anstrengende er overhengende, finner vi som regel ut av vi kunne spart oss selv mye tid, mange mil, og masse frustrasjon... hadde vi bare trykket på pauseknappen, tatt en stans, og fått bedre perspektiv m.h.t. retning og veibeskrivelse.

 

For noen år siden møtte jeg den amerikanske eksperten innen ledelse, Stephen Covey. Han understreket at vi alle faktisk har en pauseknapp. En vi kan bruke for å bryte en negativ trend, ta en time-out, og fryse en utfordrende situasjon, handling eller sinnsstemning før prisen vi betaler koster mer enn den smaker.

 

Det er et velkjent faktum at dersom følelsene våre i en gitt situasjon blir for intense, har de en egen tendens til å tåkelegge tankene og vurderingsevnen vår. Ved å lære oss å gjenkjenne signalene som indikerer at vi nærmer oss et slikt punkt, kan vi også lettere bruke pauseknappen konstruktivt. Dette er spesielt viktig dersom du  er stresset, utslitt, eller står ansikt til ansikt med relasjonelle utfordringer. Det samme ser vi hos mennesker som er i en situasjon som krever mye konsentrasjon eller en hyperfokusert tilstand. Et godt eksempel på det siste er personer som raskt nærmer seg avgjørende eksamener, eller som på andre måter står ovenfor ekstraordinære lærings-, beslutnings- og mestringskrav.

 

Dessverre bruker mange av oss pauseknappen altfor sent. Vi vet intuitivt at vi er i ferd med å strekke strikken for langt. Problemet er ofte at vi har en illusjon om at en time-out bare vil gjøre vondt verre. I virkeligheten er det helt motsatt. Jeg antar med stor sannsynlighet at flere som leser dette har en klar opplevelse av at tiden er kommet for ikke lenger å gå på akkord med det de innerst inne vet er best både for deres “indre” og “ytre” miljø. Det krever likevel mot og vilje å bruke pauseknappen. - Hva vil den og den si? - Hvordan vil det gå med det prosjektet, det forholdet, og de gruppene dersom jeg fryser min villmannsferd mot total utmattelse og mulig utbrenthet?

 

Husker du CD-spilleren og telefonsamtalen? Der indikerte jeg at dersom personen som ringte midt i godlåten din var “viktig” nok, kunne du bruke pauseknappen for lett å gjenoppta opplevelsen av en god tilstand. Spørsmålet om eventuelt å annonsere en time-out i ditt eget favør avgjøres i stor grad av hvordan du ser på og verdsetter deg selv. Sunn egenomsorg er faktisk noe du kan lære, og den dagen vi tror vi er utlært på området er vi oftest på gyngende grunn. Det er også årsaken til at vi gir kurs om akkurat det emnet, hele året :-)

 

- Er du viktig nok til at dine egne behov skal ivaretas, ikke bare på kort sikt, men for et helt livsløp? Jeg kan love deg en ting nesten med 100 % sikkerhet: Ingen andre kommer til å trykke på pauseknappen for deg, dersom du da ikke ender opp i en tilstand hvor du ikke kan ta selvstendige avgjørelser på egen hånd. Ingen kommer heller til å avdekke ekstra tid eller krefter levert deg på et sølvfat. Samfunnet fungerer rett og slett ikke slik, og innerst inne vet vi det selv også...

 

Pauseknappen er ikke et redskap for feige eller unnlatende mennesker. Den eksisterer for deg som vet å verdsette deg selv og samtidig respekterer de som er avhengige av din tid, omsorg, energi og positivitet nok til at du leser signaler fra ditt indre og ytre miljø ærlig og redelig. Ser du at det er mangel på balanse og harmoni ruser du ikke motoren mer, og spinner videre. Den omkjøringen kan koste både deg og dine nærmeste for mye.

 

Mange av de jeg er i kontakt med som terapeut, sjelesørger og mentor opplever at deres hverdag har mistet både essens og konsistens. De er på grensen til å bli tilskuere til at egne liv passerer forbi, uten selv å være med på en kontrollert og konstruktiv måte. Husk alltid at livets essens er å leve, ikke bare eksistere. Eksistens har noe viljeløst og fattig over seg. En livskraftig hverdag, derimot, er en hvor du våger å bruke pauseknappen for å unngå unødvendig negative omstendigheter, og konsekvensene av disse.

 

Reflektiv tid

 

I forbindelse med den forestående høytiden, hvor det å gi og få er sentrale begreper, skulle jeg ønske vi kunne gjøre noen radikalt viktige valg på vegne av oss selv og de som setter sin tillit til at vi lever, ikke bare eksisterer: I tillegg til alt det fine du eventuelt kan glede deg over som følge av både harde og myke pakker, hvorfor ikke gi en helt spesiell gave til deg selv og andre ved inngangen til et nytt år?

 

Det er to elementer som er grunnleggende for all sunn læring; nemlig tid kombinert med positiv refleksjon. Hva om vi hver for oss velger å ta en vareopptelling i dag som gjelder balansen i livene våre, erfaringer vi har gjort i året som er gått, og lekser vi kan trekke ut av disse uten å slå oss selv fordervet med den fatalistiske holdningen “hva-hvis”; eller “hadde-jeg-bare”... for den saks skyld? Skal vi våge å ta litt kvalitetstid og snu oss med nesen mot fortiden, bare for å klarne perspektivene og sjekke landskapet vi har tilbakelagt? Deretter vokter vi oss vel, og vender blikket fremover igjen. Ingen er tjent med at vi går med baken først inn i 2012. Da blir iallefall veien både kronglete og lang!

 

Jeg siterer Søren Kierkegaard: "Å våge er å miste fotfestet for en liten stund. Å ikke våge er å miste seg selv." Samme mann sa også: "Livet kan bare læres baklengs, men det må leves forlengs."

 

Hadde jeg tilbudt deg 86.400 kroner i morgen, understreket at ingenting kunne legges til side for senere bruk, og samtidig meddelt at dersom du klarer å bruke alle pengene på noe fornuftig før midnatt, akter jeg å gi deg samme beløpet hver dag så lenge du lever - hva ville du svart?

 

Jeg har dessverre ikke slike reserver. Derimot har du 86.400 sekunder tilgjengelig hvert døgn. De skal leves og brukes, og investeringsansvaret er ditt og mitt. I 2012, la oss ikke  forbruke livet, men leve det rikt. Husk til slutt at... "Salig er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår sjel." (Søren Kierkegaard) - Glem aldri at du styrer pauseknappen selv. Som jeg har skrevet i mange hilsener i det siste; måtte 2012 bli... "Your BEST Year EVER!"Ha en spennende reise!

 

- Del denne artikkelen på Facebook!personer har delt denne saken

- Synspunkt på artikkelen? Send epost til redaksjonen
- Har du tips til en artikkel vi burde skrevet? Send oss ditt tips!
  

Tilbake til toppen av siden

Tilbake til hovedsiden

 

 Husk vårt GRATIS nyhetsbrev:

 

LMM Momentum

 

 

Copyright 2006/07/08/09/10/11 - Kristen L. Skogrand

 

______________________________________________________________________________

 

 

 

 


Mestringsforum.no er et tiltak etablert av Kristen L. Skogrand

Mårveien 34, N-3160 Stokke - Tlf: (+47) 474 444 05 - Mail: kskogrand(a)gmail.com
Leder: Kristen L. Skogrand - Mobil: (+47) 474 444 05
Seniorrådgiver: Psykolog Sigurd Stubsjøen - Mobil: 902 20 100 - Mail: sigurd.stubsjoen(a)gmail.com


FØLG MESTRINGSFORUM:

Facebook Twitter 

FØLG KRISTEN L. SKOGRAND:

Facebook Twitter 

FØLG SIGURD STUBSJØEN:

Facebook Twitter